WWW - status og utviklingstrender

Harald Tveit Alvestrand

Harald.T.Alvestrand@uninett.no

Foredrag på UNINETT'96 konferansen på Lillehammer, holdt onsdag 16. oktober klokken 0900-0930.

Foiler til foredraget er tilgjengelig på URL http://domen.uninett.no/~hta/speeches/uninett96/foil-1.html

En situasjonsbeskrivelse
Hva vi bruker WWW til i dag
Svakheter/problemer i dagens situasjon
Forutsigelser om fremtiden
Ting som kan komme
Konklusjoner
Hva jeg tror vil skje
Hva vi som brukere bør gjøre

En situasjonsbeskrivelse

Den brukes så mye i dag at det er vanskelig å tenke seg tilbake til den tid der en ikke hadde denne måten å aksessere informasjon på.

Det er kommet dit hen at en Internett-tjenestes suksess i stor grad avhenger av om den er tilgjengelig på WWW eller ikke; folk begynner å få problemer med å tenke seg at det finnes noe som ikke kan aksesseres via Netscape.

Basis for suksessen er:

• Bruken er enkel. For å ta i bruk en nettleser trenger du å vite at du kan "klikke på det som er blått", og "trykke Tilbake for å komme deg hjem igjen"; kontrollene er presentert i språket til den plattformen brukeren er vant til.
• Tjenesten har "riktige" tidskrav; så lenge du "bare leser" er du på din egen maskin og ting skjer fort; når du trykker en "neste"-knapp godtar du å vente (en stund!)
• Informasjonen kan se "pen" ut. Bilder, pen tekst, en viss formattering.
• Informasjonen kan ha struktur, som gjør at den kan vises "fornuftig" også når leseren ikke har akkurat det samme utstyr som den som skrev det.
• Det finnes gode muligheter til å koble på andre databaser, programmer osv som kan levere ut informasjon via et Web-grensesnitt.
• Web har blitt så utbredt at "alle" har det, og dermed interessant for flere å legge ut innhold på. "Nothing succeeds like success"!

Hva vi bruker WWW til i dag

• Pirre vår selvfølelse: Hver mann sin hjemmeside! (Sist onsdag gav et søk på ordet "hjemmeside" 42276 treff i Alta Vista - "heimeside" var 2.586. Dette var av ca 250.000 Web-sider Alta Vista hadde indeksert i Norge)
• Offentlig informasjon: Typisk for denne informasjonen er at informasjonsgiver er interessert i at flest mulig får kunnskap om den.
• Reklame: Tupperware eller IBM.
• Reklamefinansierte "gratis" tjenester: Søkemaskiner mfl; de får penger når du ser på reklamen på deres sider.
• Sex: Playboy med venner
  Sex-"telefonene" ser ut til å være noen av de få som har fått til betalingsformidling over nettet i praksis; de bruker kredittkort-nummer.
• Til slutt er det fortsatt en del nyttig informasjon som folk legger ut på nettet bare fordi de synes det er artig å legge det ut; det er kanskje den langsomst voksende delen.

Svakheter/problemer i dagens situasjon

Tildels kan dette løses med å kaste penger på problemet, men også dette har sine begrensninger; f.eks. under Atlanterhavet er det i dag ikke nok fiber som kan leies til fornuftig pris til å bygge ut all den nettkapasitet folk ønsker seg.

Noen grunnleggende problemer som fører til dagens situasjon:

• Folk ser på store bilder
• Folk henter data fra ett sted i verden, mange ganger.

Den andre kan muligens forandres; se nedenfor.

En ting som gjør problemet verre er at Internettets flytkontroll-mekanismer er basert på at en forbindelse skal "lære" hvordan nettet ser ut i løpet av noen sekunder eller minutter med dataoverføring; HTTP/1.0 sin protokoll med "sett opp en forbindelse - hent ett dokument - lukk" gjør at denne mekanismen ikke virker særlig bra.
Akkurat dette problemet kan ha en løsning i HTTP/1.1 fra IETFs HTTP-gruppe, som spesifiserer gjenbruk av forbindelser.

Andre problemer folk kjenner godt:

• "Denne siden er skrevet for MSIE 3.0"
• "Hvem er det som lytter på deg nå?" (Sannsynligvis ingen!)
• "Denne tjeneren er sannsynligvis nede. Prøv igjen siden".
• "Den oppgitte URLen finnes ikke, eller kan ikke leses"

Forutsigelser om fremtiden

• Programmeringsspråk i Web-sider: JAVA
  Mitt personlige håp er at det blir ett av dem; Java er ikke det verst tenkelige alternativ. Microsofts ActiveX er et annet; det er lite sannsynlig at de blir alene på banen.
• Fancy bilder ting: Shockwave (fancy levende bilder) og VRML (tredimensjonale bilder du kan gå rundt i). En titt på Netscape's plugin-liste levner lite håp om at vi får en enhetlig standard her heller!
• Levering av tradisjonelle media som lyd (avspilling og "telefon") og bilder (filmer og videokonferanser) via et Web-grensesnitt (men ikke over Web-protokollen!)
• Krypterte forbindelser med autentisering av brukere
  En bivirkning av kryptering er at caching blir umulig.....

Ting som kan komme

Min tro er at det må fundamentale forandringer til for at nettet skal overleve den raskt voksende bruken.

Disse inkluderer:

• Caching. En god cache kan fange opp 30-50% av Web-trafikken (i noen tilfeller opptil 80%!) - for UNINETT, der Web-trafikken er halvparten av linjekapasiteten, betyr det like mye som 5 millioner ekstra i linjebudsjett.
• Navning - URN. Håpet er at en kan referere til ting med navn, ikke med hvor de er i verden, og at underliggende systemer får jobben med å finne den "nærmeste kopien", enten den ligger i cache eller i en duplisert server.
• Standard HTML subsett - "bruk dette, så kan alle se hva du skriver". Ikke så fancy, men det virker!
• Sertifisering av brukere basert på offentlig nøkkel-teknologi (NB: forutsetter at amerikansk UD tar til vettet mht kryptering - det har de enda ikke gjort!)

Konklusjoner

Hva jeg tror vil skje

Det som vi kan vite nå er at:

• Nye navngivingsmekanismer kommer. Spørsmålet er når og hvordan. Mitt personlige tips er at vi vil se URNer i produkter i slutten av 1997.
• Nye dataformater kommer. Eksekverbar kode i en eller annen form er bare nødt til å hende. Java er ikke nødvendigvis det verste valget.
• Sikkerhetsfunksjoner kommer. De kommer til å gi deg helt nye problemer, men også nye muligheter pga betalingsformidling osv.
• Mye av det som kommer er unyttig; mange kommer til å bruke mye tid på å komme til den konklusjonen.
• Din andel av tilgjengelig båndbredde vil øke svært lite.

Hva vi som brukere bør gjøre

• Bruk cache-servere. Dette gir ikke bare bedre utnyttelse av båndbredden, det gir også et mellomtrinn som kan håndtere slike ting som nye navnemekanismer uten å behøve å endre i hver enkelt brukers nettleser.
• Publiser i HTML 3.2 eller deromkring. Det glemmes ofte at det er innholdet som er viktigst; strukturen er på andreplass, og flashy layout på en fjern tredjeplass.
  Vær bevisst på hvordan det du lager ser ut i andre og gamle nettlesere!
• Tenk over hvilken sikkerhet du trenger i forbindelse med din Internett-satsing.